Lenge siden siste blogging

(Foto: AKØ)

Nå er det kjempelenge siden jeg blogget sist. Jeg ser det var i desember, der jeg prøvde å legge inn juleforberedelsene mine. Det kan hende jeg blir flinkere i år. Jeg bruker dette innlegget til å fortelle hva som har skjedd siden jul i fjor.

Jeg er fremdeles såpass dårlig i form at jeg ikke får til stort. Jeg har noen ganger store planer, og så går jeg i dusjen - for så å måtte hvile etterpå! Det kalles slitenhetssyndrom, og hos meg har det kommet i forbindelse med at jeg fikk Auto Immun Hepatitt (AIH). Det er en sykdom som gjør at immunforsvaret angriper leveren. Jeg var tidligere "supermennesket" som klarte alt - 100% jobb, 100% studier og en mer og mer alvorlig syk datter. Jeg hadde også pådratt meg Diabetes (den typen som ikke kan reguleres med mat, men som allikevel kommer i voksen alder = LADA) og Hypotyreose, som gjør en haug med lusne ting med kroppen. De er også noen ganger autoimmune og det kan være jeg har startet med et litt for aktivt immunsystem. Uansett er visst stress over lengre tid noe som kan utløse AIH, og da jeg begynte å gråte da jeg mottok klienter på kontoret, var det på tide å snakke med legen. Etter å ha vært sykmeldt en lengre periode, begynte jeg å jobbe 40% igjen - helt til kroppen min ga tydeligere og tydeligere signaler om at nå var det på tide å få litt hjelp her. Enden på visa var at jeg ble fikk diagnosen AIH - med en lever som var i dårlig form (skrumplever i stadie 4 av 4). Jeg ble fluksens satt på høye doser av steroider, noe som nesten tok kverken på meg, og etter at leververdiene begynte å roe seg - lavdose-cellegift. Jeg har "vondter" i leddene til tider, jeg har kløe i huden - særlig om natten, jeg får sjelden sove mer enn et par timer av gangen om natten... Alt i alt har jeg altså ikke overskudd å snakke om. Når jeg gjør noe, må jeg beregne god tid. Jeg må planlegge i god tid i forveien, og jeg må være klar over at noen ganger går plan A i vasken, og kanskje også plan B. Jeg er ikke ute etter å leke stakkars meg, men jeg vil bare tydeliggjøre at jeg, selv om jeg noen ganger føler at jeg har lyst til å gjøre masse, må innse at jeg får ikke til. I tillegg er kneet mitt litt råttent etter at jeg brakk det og skadet menisken i fjor før jul. Men det er mye bedre!

En annen nyhet er at jeg har fått en kjæreste. En snill og grei fyr som jeg traff på internett (for hvor skal man egentlig treffe folk når man bor her midt i skauen?) Han bor bare noen mil unna, i Glasgow... Joa - jeg vet det er et stykke unna, men flyet tar ikke lang tid fra Edinburgh til Gardermoen. Vi snakkes omtrent hver dag - eller taster. Han vet om sykdommen min, og bryr seg ikke om at jeg er syk - selv om han er en sånn utendørstype som liker å gå i fjellene og sover ute hele året når han er på tur (i Skottland - ikke her). Ellers har han en artig humor, og han forstår min humor - uten at jeg behøver si at "det var en spøk altså" eller forklare nærmere hva jeg mente. Herlig! Han tåler en trøkk, og er samfunnsinteressert slik som jeg.

Jenta mi flyttet til en leilighet hos farmor og farfar sist høst. Det fungerte ikke så godt, så nå bor hun i en liten hybelleilighet på Eiksmarka. Hun holder på med skolearbeid og jobber med å klare seg selv helt og fullt. Jeg er så stolt. Hun driver sin egen blogg, som er blitt mer og mer populær. Jeg synes hun er riktig flink.

Nå har jeg vel fortalt alt? - Åh, jeg glemte helt - jeg har blitt 50 år denne sommeren! Om det vil jeg bare si at å bli 50 er bedre enn å ikke bli det - men ellers er det temmelig udramatisk. Vi hadde familie og naboer på grilling, jentungen og jeg. Hun fyller jo år fire dager etter meg, så det blir som regel slik.

Ellers har jeg massevis av meninger om ting, og jeg skal prøve å være flinkere med å si hva jeg mener. Om noen leser det vet jeg ikke, men jeg får det i hvert fall ut.

Fortsatt god sommer til alle som vil!

Ak.