mandag 1. desember 2014

Latmannslivet.

(Bilde av A.K.Ø.)
Å være syk er ikke noe latmannsliv!

Jeg har en tid vært sykmeldt - ikke 100 % hele tiden - men til sammen et år. Da får man ikke være sykemeldt lengre her i landet, enten man er friskmeldt eller ei. Jeg er ei. Da har vi et system som heter arbeidsavklaringspenger. Det utgjør ca 66% av lønnen du har hatt før du ble sykemeldt (egentlig lønnen du hadde som sykemeldt også vil jeg tro).

Hvem tror at man får så mye mindre utgifter når man blir syk? Ikke går husleie ned - strømmen går vel opp, siden man er mye mer i hjemmet - forsikringer koster det samme uansett, og telefonregningen tikker inn i nettbanken uansett om man er syk eller ei. Man trenger fremdeles å spise (!) og man bør ha sunn mat fordi man er syk. Jeg vet bare om en utgift som er litt mindre, nemlig bensinregningen. Den var i utgangspunktet ikke stor fra før av, og jeg merker lite forskjell fra da jeg var frisk.

De som i sin visdom har laget systemet ønsker kanskje at man skal få det mer ubehagelig og at det vil få en fortere frisk, for det er jo bare slubberter og unnasluntrere som er sykemeldte utover et år? Ikke ligger jeg på sykehus lengre heller, og de fleste her i bygda har nok kunnet se meg gå i butikken opptil flere ganger i uka. Det synes ikke tydelig på meg at jeg er syk, og det er nok mange med meg som er litt usynlig syke.  Vi er ikke unnasluntrere for det!

Når man så har fått NAV delen av hverdagen sånn noenlunde under kontroll er det å møte hos lege både titt og ofte. Jeg er jo glad for at de følger opp, og jeg vet at jeg må følge opp medisinering og prøver, men man blir jo litt lei etter en stund. Jeg må innom for å ta blodprøver hver 14. dag, og dessuten skal resultatet av prøvene vurderes av legen. Dessuten skal i hvert fall jeg til kontroll på sykehuset også - det vil si tre timers kjøring til sammen for min del.

Jeg er noen ganger veldig sliten. Det er fordi jeg er syk, selvfølgelig, men jeg blir sliten av å håndtere det å være syk også. I tillegg skal man prøve å holde det noenlunde rent og ryddig rundt seg. Jeg har fra før av litt hjelp i huset, og det må jeg nok fortsette med hvis ting skal gå rundt. Jeg har kjempet meg tilbake på kjøkkenet, og klarer å lage mat og rydde inn og ut av oppvaskmaskinen, men utover det er det dårlig stelt.

"Kom arbeidslyst og treng deg på - her skal du motstand finne" sa Solan Gundersen. Jeg skjønner litt hva han mener tror jeg.
 

2 kommentarer:

  1. Vi har et bra system i Norge som fanger oss opp når ting går i motbakke. Men det er som du sier, kun et stykke tid. Jeg ble også friskmeldt i sommer, men valgte å takke nei til arbeidsavklaringspenger og får istedet dagpenger. Som er omtrent samme prosenten. Det merkes, ja... men kjenner likevel jeg har større frihet til å ta noen småjobber og kan sakte men sikkert krype tilbake i full stilling.
    God bedring på deg, lykke til :-)

    SvarSlett
  2. Jeg kan ikke stå som reell arbeidssøker når jeg ikke er aktuell i noen stilling enda. Med AAP kan man også ta småjobber etc hvis helsa tillater det. Akkurat nå er helsa dårlig, men jeg håper jeg blir bedre etterhvert som betennelsen gir seg litt mer. Man kan si det er god praksis i forhold til å jobbe i Nav som jeg har gjort. God jul til deg og dine - så dere hadde julemøte i forrge uke. Vi hadde det her også :-)

    SvarSlett