 |
| Min lille verden. (Bilde AKØ) |
Jeg er en av dem som har et meget sterkt "bekymringsgen". Jeg kommer fra en lang linje med bekymrere, og har med all sannsynlighet overført genet videre til min datter også. Det betyr at jeg gruer meg i overkant også. Muligens uten grunn, men det har ingen betydning.
For noen uker siden ble jeg lagt inn på Elverum sykehus, og der fikk jeg beskjed om at jeg hadde leversvikt! Grøss og gru!! De stakk nåler i meg for å tappe blodprøver, de la inn dren i magen min siden jeg hadde blitt fylt opp med væske der, de pumpet radioaktiv kontrastvæske i meg for å ta CT og til slutt klippet de biter av leveren min for å sjekke den. Puh!! Bortsett fra blodprøvene gruet jeg meg så jeg gråt hver gang de skulle gjøre noe. Men etter å ha tappet meg for 30 kg væske ble jeg sendt hjem igjen for tre uker siden. Nå har jeg time hos fastlegen i morgen, og jeg er redd for at jeg nok må legges inn igjen for ny tapping. Medisinene jeg har fått har tydeligvis ikke virket nok, noe jeg skjønte ikke var uvanlig.
Fysjom!
-fix.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar