Forventningstid...

Nå er det bare kort tid igjen til første søndag i advent. Advent betyr jo ventetid. Vi venter på julen alle som en - enten vi tenker på det som en kristen høytid eller ei, om vi er etnisk norske eller ei. De aller fleste har en forventning for julen. Vi ønsker oss alle en hyggelig tid, som avsluttes med at julen ringes inn. For meg en hyggelig tid, med forventninger, tradisjoner blandet med en del stress og mas også.

Jeg prøver alltid å tenke ut presanger og slikt i god tid, men når det gjelder å få dem i hus er det værre. Det har med økonomi å gjøre, og deri ligger også stresset noen ganger. I trangere tider lager jeg mesteparten av gavene selv, og nevøen og niesen min har flere ganger fått hjemmestrikket som en del av julegavene fra tante. Søsteren min også, forresten. Videre er det utgifter til julekalender til jenta mi, og det har også vært til bekymring noen år, når økonomien har vært veldig trang. Man vil jo selvfølgelig gjerne kunne gi sine kjære det de ønsker seg mest til jul, men det er ikke alltid det går. Heldigvis er denne julen ikke av de trangeste, men jeg må alltid tenke økonomi. Tror fler enn meg må det.

Så er det julemat, med pinnekjøtt (som vi har hos meg), kaker, juletre og pynt. Heldigvis er pynt ganske greit - jeg har det meste fra før (har jo feiret jul i eget hus/leilighet siden jeg var 18) - og man kan alltid kjøpe mer etter jul, da det er salg, men juletre er et must her i huset. Nå har jeg katt som liker å stryke seg inntil juletreet, og en utrolig nysgjerrig hund som ikke klarer å holde seg unna, så de siste årene har det vært edelgran som har vært redningen. Her omkring selger de ikke juletrær!! I fjor dro vi til Hamar for å kjøpe juletre - og jeg innrømmer det - jeg syntes det var litt dustete når jeg hadde fått lov til å hogge juletre i skogen her. Men det vokser ikke mange edelgrantrær her, så vi kjøpte et på Hamar! Ja, det er lov å le! Og med vedfyring og varmepumpe varte det juletreet bare over nyttårshelgen før det var knusktørt! En lekse lært det også.

Mange klager høylydt over at julestria starter tidligere og tidligere for hvert år. Jeg hører dem hvert år, og har gjort meg noen tanker. Det er et faktum at da jeg og mange som klager over dette vokste opp, var det vanlig at mor var hjemmeværende. Hun kokte, bakte, gjorde rent og pakket julegaver. Vi andre gikk på skolen og gjorde lekser som vanlig. Far jobbet og hjalp til med baking og sånt mer eller mindre frivillig om kvelden. Det gjorde vel vi også. Men det er jo et faktum at det er greiere å få jula i stand på en ca 24 dager om man har en heltid eller i det minste deltidsansatt som gjør jobben da.

Nå for tiden er vi mødre utearbeidende de fleste av oss. Mange i serviceyrker der arbeidstiden kan være kinkig i forhold til åpningstider i butikker, naboer som ikke vil ha bråk etter klokka 20 (støvsugere kan jo være litt bråkete, og vaskemaskiner av ymse slag også). Vi trenger med andre ord litt bedre tid på oss hvis vi skal komme oss gjennom juleforberedelser og fremdeles synes det er hyggelig med jul. Jeg regner meg heldig, siden jeg har et yrke der jeg ikke behøver være hjemmefra utover kvelden for det meste. Jeg kan ta med jobben hjem. Jeg er også heldig som bor der jeg ikke har naboer som kan klage hvis jeg støvsuger litt sent, eller bråker litt utenom vanlig leggetid (rundt 50 m til nærmeste hus), og jeg har lagt meg på et nivå i forhold til mat som jeg klarer å overkomme. Pinnekjøtt er forholdsvis greit, man behøver ikke passe på det mens det vannes ut, og når det skal dampes, greier det seg selv de timene. Jeg behøver bare skrelle poteter og lage kålrabistappe, så er jeg i mål. Det samme når det gjelder baking. I mange år har en god venninne av meg og jeg laget omtrent 10 000 berlinerkranser i løpet av en lørdag, og et par porsjoner hver med krumkaker. Deretter har vi hver for oss byttet til oss andre kaker fra resten av familien. Utrolig greit. Jeg vet ikke om vi får til dette i år, siden vi bor så langt unna hverandre og er så opptatte i år, men vi skal prøve. Hvis ikke får jeg bake min del av det alene eller med noen nye venner her jeg bor nå.

Poenget er at det er utrolig hyggelig å gjøre dette, og man får gjort ferdig det man har lyst til når det gjelder bakst.Jeg er en utearbeidende kvinne, som har lært meg å lage jul på den måten jeg synes det er ok å gjøre det på. Slik at det blir en hyggelig juleforberedning. Jeg trenger også ganske lang tid på å få det til, så jeg er blid og glad i november, når butikkene begynner å selge julematen (billigere å kjøpe det over flere lønninger), og setter frem nissene. Jeg koser meg med å planlegge, og håper jeg klarer å holde meg til den godt planlagte adventstiden min, for da blir det en hyggelig jul for både jentungen og meg. Da kan jeg lille julaften (eller kvelden før dette året, siden jentungen skal til sin far julaften i år) sette meg ned med vårt hjemmepyntede, kjøpte pepperkakehus og si med Alf Prøysen:

"Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynta tre', Nå sett vi oss og kvile, og puste på ei stund, imens je rugge vogga, så bror din får en blund."

(bilder fra google.com)