Musikk i heimen!

Ja, musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg begynte tidlig å spille piano, og fortsatte med skolemusikk og siden musikk som en del av fagkretsen min på lærerutdannelsen.

Nå har jeg en datter som er bitt av samme basillen. Hun gikk i musikkbarnehage, sang i kor og spilte i korps - for så å slutte igjen i varierende tempo. Etter skolekorpset tenkte jeg at nei, dette med musikk var kanskje ikke hennes ting, men jenta okkuperte pianoet, fikk noen tips av sin mor om dette med akkorder, og spiller nå rimelig godt piano - helt av seg selv! Hun oppdaget også tidlig dette med musikk på boks - og har nok slitt ut en cd-spiller, og har både iPod og musikktelefon som aldri er stille. Nå har jentungen begynt å spille gitar også, og tar gitartimer på den lokale musikkskolen. Hun blir riktig flink, og jeg er innmari stolt av henne, men å spille offentlig vil hun ikke! Men kanskje det kommer etterhvert.

Jeg for min del er kanskje ikke helt inne i smaken hennes - med henholdsvis Miley Cyrus (selv om jeg digger faren hennes), Taylor Swift, Green Day og andre tenåringsidoler. Jeg synes det er ok med litt jazz, jeg liker tilogmed en del country, og jeg digger selvfølgelig 80-tallsmusikken som jeg var ungdom til. Og vi blir ikke helt enige der! Så nå har jeg tatt opp kampen; Jeg spiller "min musikk" høyt og tydelig på pc-en. Og hva skjer? Jenta setter bare opp lyden...!


Jeg vet ikke om jeg skal gi meg enda, men det er hvertfall ikke stille her i huset!! Og godt er det! Jeg sier som Benny Andersen: "Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar!"

(bilder fra google.)