søndag 19. september 2010

Høstjakta er over oss!


Og jeg leste på NRK Hedmark og Opplands sine sider at en mann allerede er skadeskutt med hagle. Dette vil få motstandere mot jakt til å fråde er jeg redd. Jeg mener man heller må se på ferdighetene og da mener jeg ikke bare de teoretiske ferdighetene til jegerne.

Før var det ikke krav til jegerprøve på småvilt. Man kunne i teorien kjøpe en hagle, ammunisjon og et fjellrävenantrekk, betale jegeravgift og terrengleie og ta seg av gårde. Det kan man ikke lengre. I allefall ikke helt. Kompendiet til jegerprøven er omfattende, og bra, og kan man det står man til jegerprøven. Er man i tillegg på skytebane og fyrer av 25 skudd, så har man rett til å gå på jakt. Det er bra at det stilles formelle krav til småviltjegere nå, men er det nok?

Jeg bekymrer meg for at mange ikke er ydmyke nok i forhold til hva man gjør i praksis på jakt. Er f.eks konseptet jakt helt inne i "metaminnet" eller ryggmargen hos de som er på jakt nå? Særlig dem som ikke gjør dette hvert år, som ikke har gått sammen med erfarne jegere og lært jaktas "skikk og bruk" så å si.

Det første man burde lære når man skal behandle våper er kardinalregelen om å ikke ta eller overta et våpen uten å forsikre seg om hvorvidt det er ladd. Ikke å sikte på noe eller noen du ikke er forberedt på å skyte og treffe. Ganske viktig lærdom, som trenger å sitte langt ned i ryggen på folk når man skal på jakt.

Selv lærte jeg om våpen og jakt av bestefar. Jeg var vel omtrent 12 da jeg fikk skyte med hagle første gangen, og han sto bak og tok meg i mot da jeg vaklet bakover av rekylen. Jeg var med på jakt fra jeg var gammel nok til å gå en hel dag med de andre. Jeg var med å stelle viltet vi fikk også, og var med min mor på kjøkkenet for å tilberede viltet til slutt. Respekt for viltet kalte de det hjemme hos oss.

Jeg har alltid synes det har vært morsomt å skyte, og da jeg fikk sjansen til det ble jeg også med på skytekurs med Oslo Lotteforening i samarbeid med HV02. Da var dette med behandling av våpen og sikkerhet det første vi lærte, og det som måtte sitte godt før vi fikk lov til å skyte på banene. Jeg er veldig glad for den lærdommen, selv om det var mye av det samme som jeg hadde lært av min bestefar for mange år siden. Reglene er ikke annerledes fordi om man har hagle i stedenfor AG3, MP5 eller P80. Skulle jo tro at de fleste husket det fra 1.gangstjenesten...

Nå er datteren min 14 år, og hun har planer om å gå på kurs og ta jegerprøven etter jul. Jeg er sikker på at hun får god opplæring der, og de skyter på bane også, men det er viktig for henne å være med meg ut på jakt, og se hvordan man oppfører seg i tillegg til den teoretiske delen. Hun skal få lære seg dette skikkelig, og om mulig bli en god jeger. Da må det praksis til. Mer enn en uke i året med gutteklubben "kjekk og grei".

Jakt er herlig! Det er spennende og gir god matauk om du er flink nok, tålmodig nok og utholdende nok. Her omkring er det utrolig mange gode jegere, både unge og gamle, og alle som ønsker det har mulighet til å lære dette ordentlig. Det er jeg glad for, og så håper jeg at ikke for mange skyter vilt rundt seg denne høsten.

Bilde: Riksantikvaren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar