"En må vise hvor en står, og stå for den en vil være"

En gammel skolekamerat skrev dette i en post på fb i dag. Det var mannen hennes som hadde skrevet det på en lapp til henne. Kloke ord synes jeg - enten han mente det som en påminnelse til seg selv eller som en oppfordring.

I dag er dagen før 1. mai. For et par dager siden leste jeg at noen lurte på hvorvidt 1. mai trengtes som demonstrasjonsdag lengre. Jeg tenker på alt som har skjedd de siste to årene med blåblått styre i landet, og skjønner ikke helt at noen lurer på det. Vi har sett at de mest velstående har fått mest skattelette, vi har sett at det er økte skatter for trygdede, vi har fått en mer inhuman flyktningspolitikk og en arbeidsmiljølov som gir svakere vern for arbeidsfolk. Det er blitt mye mer enn dobbelt så dyrt å ta eksamen som privatist, noe som gjør det vanskelig å fullføre videregående skole for mange og som ikke gir lik rett til utdanning.

Det er mer enn noen gang viktig med en demonstrasjonsdag!

Jeg tenker at vi nå opplever noe av det de tidligere forkjemperne for frihet, likhet og brorskap opplevde, og at vi nå igjen må stå sammen for å verne de verdier vi kanskje har tatt for gitt. I morgen er det 1. mai! Bruk den gjerne til noe fint. Gå i tog?

Dette er min måte å vise hvem jeg er og stå for den jeg vil være.

Syng høyt kamerater.

Skal du plante et tre
må du velge et sted
det slår rot og vil vokse i fred.
For hvis stormene kommer fra havet en høst
tar de tak og kan bryte det ned.

//:Syng høyt, kamerater, og la meg få høre at dere står sammen med meg. ://

Vi er trær i en skog
som ble plantet av folk
som visste hvor trær skulle stå.
Vi er frukter av frø
og såddes av dem som forsto:
Det er viktig å så.

Hvis du tror du vil stå
om de andre blir felt
bør du frykte for stormer hver høst.
Står vi sammen og vokser
vil stormene kun
gi kronene sterkere røst.

(Stein Ove Berg.)

Gratulerer med dagen!

(Bilde: AKØ)