tirsdag 13. juli 2010

Fra Asker til Stor-Elvdal

Jeg elsker å bo på landet!

For et års tid siden flyttet jeg til Stor-Elvdal med min datter og husdyrene våre. Det var mange grunner til at vi ønsket å flytte på oss, men det var da, nå er nå. Vi har nå opplevd et helt år her, på godt og vondt, og vi er enige om at vi ikke angrer på at vi flyttet hit.

Jeg tror at jeg bestandig har vært lagd for å bo på landet. Jeg stortrives med den friheten det er å bo med god plass mellom husene og utsikt komplett fritt for gjenboere. Her er det - i det minste her jeg bor - ingen som bryr seg om hunden er en notorisk vakthund som liker å skremme vettet av sarte sjeler som våger seg inn mot huset (eller på veien, som hun eier). Katta har funnet sitt drømmerike, med rikelig av mus, og hun setter sin ære i å desimere stammen rundt husene her. Ingen synes hun er fæl hvis hun skulle ta en fuglunge eller to, for vi skjønner at de fuglungene antagelig var svake siden hun fikk tak i dem, og her trenger fuglene å være sterke for å overleve vinteren. Ikke minst har vi vært heldige som har funnet et herlig hus å bo i, og med en utrolig hyggelig og grei huseier.

I vinter gikk elgen langs veien her, og vi ser stadig rovfugler oppi lia fra kjøkkenvinduet vårt. Det er rev, bjørn, ulv og gaupe i området. Det med rovvilt og felling av dette er en egen sak for seg selv, som jeg antagelig kommer til å si noe om etterhvert. Jeg var i hvertfall på jakt sist høst - uten å ha noen større ambisjoner enn å lufte hagla og se hvordan hunden tedde seg. Jeg har kjøpt fiskekort også, og har prøvd fiskestanga uten hell hittil.

Familien da, spør mange seg. Joda - jeg ser dem ganske ofte. Vi har nemlig hatt hytte i fjellet her siden jeg var barn, så min mor og mannen hennes er ganske ofte her oppe, særlig nå i sommerhalvåret. Min søster og hennes familie tar også turen oppover til tider, og dessuten går det fremdeles an å kjøre til Oslo.

Jeg har en jobb her som gjør at jeg treffer folk hver dag. Det er en glede og en utfordring! Jeg har lært mye dette året jeg har vært her, og jeg regner med å lære mer etterhvert. Det jeg ser er at jeg har en annen bakgrunn i forhold til det jeg gjør fordi jeg har bodd og jobbet lenge et sted der tempoet og prioriteringene er annerledes. Dette er en ustoppelig kilde til ettertanke. Noe av dette vil nok komme igjen i fremtidige innlegg.

Annefix.