Noen ganger kommer alderen min som et sjokk på meg. Er det m e g som er så gammel?
Alder er paradoksalt nok viktig i mange sammenhenger. Da jeg var barn var det stas da jeg ble tolv, for det var så gammel man måtte være for å komme inn på fritidsklubben der jeg bodde. Det å bli tretten var stas fordi da var man tenåring. Jeg var meget sosialt bevisst da jeg var ungdom, og da jeg var fjorten, var jeg gammel nok til å bli medlem av et ungdomsparti. Da jeg var seksten, vel - alle vet hva det betyr? Da jeg ble atten kjørte jeg opp på bil og motorsykkel - det var stas! Jeg fikk stemmerett, og jeg har brukt den flittig! Og jeg kunne kjøpe øl og vin lovlig. Så var det å bli tyve, så jeg kunne kjøpe sprit lovlig. (Nå for tiden kan jeg ikke huske sist jeg var innom et vinmonopol...) Men enda følte jeg meg ikke voksen, selv om jeg bodde for meg selv, og jobbet.
Da jeg var tretti ble jeg mor, da jeg ble trettitre ble jeg enslig mor. Jeg var trettifem da jeg begynte å studere, samtidig som jeg jobbet og hadde barn... Slitsomme tider! Men årene gikk, og jeg slet meg videre med gode stunder og vonde stunder. Slik er livet. Jeg begynte å glemme hvor gammel jeg selv var, og husket bedre hvor gammel datteren min var. Det var vel på denne tiden jeg begynte å føle meg voksen. På tide, synes mange?
Nå, når folk spør hvor gammel jeg er, så må jeg tenke meg om. Hvor gammel er jeg? I dag er jeg førtifire år gammel (har sjekket!) og det er litt rart. Kan man ikke heller spørre hvor gammel føler du deg i dag? I dag føler jeg meg sånn ca niogtyve, kan jeg si da. Eller - i dag er jeg seksti år! Noen ganger når jeg ber folk gjette alderen min, så gjetter de at jeg er yngre enn jeg er. Det er jo selvfølgelig smigrende på mange måter, men kanskje det heller er uttrykk for hvor barnslig jeg er? Jeg pleier å satse på at det er mitt ungdommelige vesen de snakker om!
Fødselsdager er ikke lengre det de var da jeg var barn. Da jeg var barn var det min mor som lagde fødselsdag for meg - nå må jeg gjøre det selv. Faktisk lagde jeg fødselsdagsselskap for min mor dette året! Rollene er byttet helt om.
Dette året, som de siste årene, skal min datter og jeg feire fødselsdagene våre sammen, siden det bare er fire dager mellom oss. Det skal bli ganske enkelt har jeg bestemt. Men jeg er tross alt heldig, for vi får ganske mange gjester. Jeg tror vi blir ti stykker her, så jeg må nok til med flere stoler. Jeg skal bake kake tenker jeg, og kanskje lage rundstykker med pålegg?
Annefix.
