Uforskammede småtupper.

(Bilder fra Google)

Min datter har flyttet. Hun har flyttet til Stabekk i Bærum, og klarer seg mye bedre enn jeg våget håpet på. Hun er aktiv som lotte, er med i Norsk Folkehjelp og er aktiv politisk. Jeg er så stolt!

 

Hun skriver blogg hver dag om ting som opptar henne, og dagens blogg fant jeg temmelig opprørende. Hun skrev om da hun var i butikken for å handle mat, og ikke  hadde kledd seg opp eller sminket seg før hun gikk i butikken. Det er noe vi ikke ser som nødvendig for å handle brød og tørkepapir her oppunder tregrensa (- særlig ikke om man ikke er helt i toppform). Hun ble derfor temmelig overrasket da noen unge jenter i ungdomsskolealder kom bort til henne og lurte på hvorfor hun gikk så stygt kledd og dessuten helt uten sminke.

 

Etter å ha blitt temmelig paff, fikk min datter spurt hvorfor de ikke var på skolen, for hun syntes de trengte å lære folkeskikk der når de åpenbart ikke hadde lært det hjemme. Jeg ville nok ha sagt enda mer hadde det vært meg, men de unge hønsehjernene forsvant i hvertfall etter at hun hadde svart dem slik.

 

Nå kommer rosinen i pølsen: En kommentar på bloggen spør hvorfor hun ikke tar det til seg!

Er det mulig? Er det virkelig slik at man skal kle seg opp og sminke seg for å gå i butikken på Stabekk? Og er det grei oppførsel? Eller var det enda et ungt hønsehode som ikke har peiling på hva som er viktig her i livet?

Jeg opprøres!

 

Så tenker jeg på om det var slik da vi bodde i Asker for nesten seks og et halvt år siden. Og jeg tenker at nei, jeg gikk da i det tøyet som passet meg når jeg trengte å gå i nærbutikken, og ingen sa noe til meg Ei heller følte jeg meg særlig upassende kledd.

 

Men å faktisk gå bort til noen og si det de hønsehodene sa, det krever at man ikke hverken har særlig mye empati, sosiale antenner eller kunnskap om takt og tone. I tillegg virker det som om de har en overdreven oppfatning om egen betydning.

Hvordan har de fått det? Hvem har innbilt dem at de kan gå bort til vilt fremmede og klage på utseendet deres under noen omstendighet? Er det foreldrene som har glemt å lære dem folkeskikk eller har de muligens ikke lært at det er grenser? Hvorfor har ingen fortalt dem at det er utrolig lite tiltalende når noen over to år sier alt som renner dem i hu!

Det er virkelig provoserende oppførsel, og jeg er så glad for at jeg i hvert fall har en datter som er bedre oppdratt enn som så!

-fix.