Selge bjørn før skinnet er skutt - eller noe sånt...

(Bilde: AKØ)

Noen kan hende husker at jeg snakket om å få besøk av min kjære her, og om å dra på sommerens utflukt - camping i den norske fjellheimen - med bil. Nå ser det ut til at jeg kan ha gledet meg for tidlig (hvis det er mulig å gjøre det?). Mens vi begge har planlagt og så smått begynt å pakke - jeg har begynt å lage mat for uka, for eksempel, telt, liggeunderlag, sovepose og sekk står oppmarsjert rundt om kring. Han har gjort det samme, og kjøpt inn stormkjøkken fra Clas Ohlson på nett (fordi det alltid er billigere å kjøpe sånt fra UK av en eller annen merkelig grunn...) og jeg hadde mistet mitt i forbindelse med flytting hit for syv år siden. Jeg hadde listene mine ferdige!

 

Så skjer det som man aldri kan reservere seg mot - livet! Uforutsette hendelser, som det heter. Force Major? Uansett er det mulig at hele greia blir utsatt en stund. Og det har vært utsatt lenge fra før av, så jeg er ikke så veldig full av glede og velvilje akkurat nå. Og jeg forstår veldig godt hvis det må utsettes, men jeg er samtidig egoist nok til å synes det er noe ordentlig #@*£%!! Men som den "voksne" personen jeg liker å tenke på meg selv som, så er det klart at jeg forstår. Jeg er ikke en sånn "fru Fritatt" som tenker bare ut fra seg selv og sine egne bekymringer - i hvert fall liker jeg å tro at jeg ikke er det. Jeg er ikke en tålmodig person. Alt jeg har av tålmod har tidligere gått med til barn og jobb. Nå ser det ut til at jeg får grave frem litt av det igjen, og så håper jeg det ikke blir for store forsinkelser, for da blir det ikke noen sommertur - men en høst-/vintertur i steden. Og siden det allerede er temperaturer nær 0 grader om natten, så har jeg følelsen av at det ikke blir stort varmere om en stund heller. Jeg er glad for at jeg har skikkelig utstyr, om ikke annet.

Jeg får ta meg en tur på kjøkkenet, og legge saker og ting i fryseren. Og så skal jeg bake en kake til fryseren også. Det ordner seg nok... trur eg!

Ak.