Utrolig hva man får gjort om natten II

(Bilde: AKØ)

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke sover noe godt om natten. Knapt om dagen heller. Så er spørsmålet hva gjør jeg med det?

Jeg rydder litt, og så gjør jeg håndarbeide. For tiden strikker jeg en del, og har tre-fire forskjellige prosjekter gående samtidig.

1. Jeg strikker en genser med flettemønster. Det har jeg nemlig aldri prøvd før - så det går nok helt sikkert bra!
2. Jeg strikker sokker til min nevø som har ønsket seg det til jul. Det er en smal sak - det har jeg faktisk gjort før.
3. Jeg har strikket ferdig et par tøfler som jeg har tovet. Nå jobber jeg med sålene, og skal få dem på før fredag. Det har jeg heller aldri gjort før, så jeg er sikker på at det ordner seg!
4. Jeg strikker et par tøfler til meg selv - siden det begynner å bli kaldere, og jeg ikke har noen fra før av. De skal også toves og settes såler på, så det blir i hvert fall ikke noe problem!



(Bilde: AKØ)

Ellers er det jo baking og konservering av frukt/bær/sopp etc. som er greit å gjør om natten, da - og når jeg lager skjørost, så må jo det stå en sånn 12 timer uansett. I alle fall er det greit å få satt på oppvaskmaskinen.

Som jeg har fortalt tidligere, går ikke ting så fort her i huset, men jeg har en aktivitetsplan som sier noe om egentrening, så dette er innafor.

Nå nærmer klokka seg den tiden hvor jeg får sove noen timer, så jeg ønsker alle en riktig god natt!

Ak.

Ulven og andre dyr i skogen.

I dag skriver jeg om ulv - igjen!

(Bilde: https://roynormann.files.wordpress.com/)

Jeg er ingen radikal forkjemper eller motstander av ulv, men jeg må si jeg er uenig i måten ulveproblematikken blir håndtert her i landet. Ulvesoner! Og hvor de blir lagt! Her jeg bor i Hedmark, har vi flere ulv enn vi liker. I nabodalen har nå bøndene mått ta inn dyra fra beite tidligere enn de skulle fordi dyra blir drept av ulv. Det dreier seg om både sau og storfe. Noen jeg kjenner har nå fått drept en kalv, samt at flere andre kalver er skadet. Av ulv. Jeg tenker at det blir ekstra kostnader for bonden fordi vinterforingen må starte før tida, og det å miste dyr på den måten gjør at man ikke blir positivt innstilt til rovdyr. Jeg skjønner det veldig godt.

Jeg er også forundret og irritert over den likeglade holdningen til dette fra ulveforkjempernes side. Jeg hører og ser kommentarer om at bøndene selv har ansvaret, at de bør sørge for at dyra er trygge slik det ble gjort før i tiden, med gjetere.

Joa - de hadde gjetere! Små gutter og jenter som ble sendt ut på beite med knapt med mat og en kjepp til forsvar mot ulv og bjørn. Lønnen ble utbetalt i kost og losji. I våre dager er dette strengt forbudt, både med grunnlag i lov om barnearbeid og arbeidsmiljø. Det ville bli stor ståhei hvis noen hadde gjort dette i våre dager. Jeg synes det er en lettvint måte å avfeie bonden på. Det vitner om liten innsikt.

Det er også snakk om ulvegjerder. Det kan være greit å prøve på innmarksbeite, men i utmarka er vi ikke vant til inngjerding her til lands, med allemannsrett. Vi vil ikke ha naturen inngjerdet. I tillegg virker visst ikke de gjerdene helt heller, så det blir temmelig dyrt og uten den tilsiktede virkningen.

Jeg har - halvt i spøk - foreslått å samle inn ulvene, og omplassere dem til Nordmarka og områdene rundt Oslo, der de fleste ulveforkjemperne ser ut til å bo, men det vil de visst ikke, de som lufter hundene og ungene sine der. Merkelig?

For et par år siden kom jeg over denne historien på nettet. Det er ikke en sann historie, men skrevet for å gi noen spark til den romantiske ideen om ulv i nærområdet. Jeg synes den er kjempebra! og er funnet på jakt24.no

Berikelsen

«Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen»

---

Tekst: John Kyrre Fjeldvik

---

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkre og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm. Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress. Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting. Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.

---

5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.

---

10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse! Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!

---

18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!

---

22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken. Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold. Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!

---

2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem? Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!

---

 5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.

---

11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.

---

12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt! Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.

---

15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.

---

20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.

---

25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk. Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt. Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp! Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.

---

28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.

---

4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.

---

5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag. De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene. Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.

---

11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.

---

16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!

---

17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!

---

18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.

---

2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.

---

11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.

---

12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.

---

13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.

---

14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste hælvete og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret. Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må «berikelsen» bare komme!

Gentlemen og andre skapninger.

(Å få blomster er noe de
fleste damer setter pris på.
Bilde: AKØ)

I går leste jeg et innlegg i en blogg av Anders Moe. Det er på Facebook akkurat nå delt 9333 ganger, og har fått 1500 kommentarer og du kan lese det selv her. Jeg ble så imponert! Mannen er bare 35 år, og har et syn på forholdet mann/kvinne som jeg liker. Hvis bare flere gutter ville lese og lære fra dette, ville verden vært bedre for mange unge jenter tenkte jeg.

Han skriver om hvordan han mener gutta skal oppføre seg overfor damer de skal ut med, og hvordan han mener gutter og menn bør oppføre seg i hverdagen også. Han skriver "Mannens jobb har vært, og vil alltid være, å beskytte og ta vare på kvinnen. På sin måte tar de også vare på oss, så dette går begge veier." Det han skrev der, gikk rett hjem hos meg.


Vi damer - i hvert fall de voksne av oss - har gjerne et velutviklet omsorgsgen. Vi gjør vårt for å ta vare på den mannen vi er glad i. Er det noe tak i ham, gjør han det samme tilbake. Vi behøver ikke dele alle oppgaver 50/50, vi gjør det vi er gode til for å ta vare på hverandre. Eksempelvis liker jeg å lage mat. Det er en hobby jeg har, og jeg liker å gjøre det selv. Jeg er derimot ikke flink til å klippe plenen eller å bære ved. Jeg får fnatt av tekniske dippedutter og får jeg det til å virke, er det ofte helt tilfeldig. Jeg kan strikke, sy, spille musikk og er god på å "årne". Hvis noen av de tingene er til hjelp i et fellesskap, så er det da ikke noen grunn til å måtte dele de oppgavene. Kanskje jeg da slipper å fikse tv-en og telefoner.

Gentlemenkulturen som Moe forfekter er ofte forbundet - i hvert fall tankemessig - med litt overklassekultur. Det behøver det selvfølgelig ikke å være. Selv vokste jeg opp med Folkets Hus, arbeiderkultur og fagforeninger. Det er der jeg er mest komfortabel, selv om jeg er vokst opp i et møblert hjem, og kan oppføre meg som og liker å tenke på meg selv som en dame. Jeg ser ingen motsetninger der. Menn kan også være barske, tøffe osv. samtidig som de er gentlemen. Det handler ikke om klasse (ja, vi har begynt å få tydeligere klasseskiller her i Norge), men om innstilling.

(Ja, å strikke sokker til sin kjære er
hyggelig og blir satt pris på.
Bilde: AKØ)

Så, les innleggene hans, det er forfriskende å se at en mann har så klare holdninger. Jeg håper riktig mange gutter vokser opp til å bli gentlemen og våre dagers økende kvinnefiendtlige holdninger blir borte. Det er lov å håpe.

God helg!

Ak.

Strikking og annet håndarbeide.

Jeg har vært travelt opptatt med håndarbeid i det siste. Delvis fordi jeg trenger noe nyttig å gjøre, men like mye fordi jeg liker hjemmelagde ting og ikke minst fordi det nærmer seg jul, og jeg må få ferdig julepresanger til familie og venner.

Jeg har nylig strikket ferdig en genser, som jeg planla å tove for å få den tett og fin. Det ble den, men jeg ventet ikke at den skulle bli så liten. Vel - nå har jeg altså en blånissegenser til salgs, ca strl.10 hvis noen trenger en. For øvrig strikkes det tøfler her i huset for tiden. Jeg trenger tøfler, og det gjør min kjære også, så strikkingen går for fullt. Jeg har vært og hentet skinn til å lage såler under tøflene i dag. Jeg fikk det av en venninne som er over middels interessert i håndarbeid, og har alskens materiell liggende i bua. Nok til begge par tøfler. Hurra!

Da jeg var hos venninnen fikk jeg samtidig en ny bunke rabarbra. Jeg hadde fått en høst tidligere i sommer, som nå var brukt opp, og nå var det vokst opp en ny høst. Jeg tenkte å skrelle dem og kutte dem opp i kveld, men jeg har ikke orket å sette i gang enda. Jeg har også tatt frem rognebærsaft som jeg hadde frosset ned, fordi jeg ikke orket å sette i gang med å lage gelé den gangen. En annen venninne av meg trenger rognebærgelé til søndag, så jeg sa jeg skulle ordne det. Og da har jeg jobb noen dager fremover tror jeg.

Jeg skal skrive opp oppskrift på rabarbragrøt og rognebærgelé her, hvis det er noen som har lyst til å prøve seg.

RABARBRAGRØT


(Bilde: www.lynvingen.no)

Du trenger ca 1 kg rabarbra, skrelt og kuttet i ca 2 cm lange biter. Dette legges i en kjele (ca 2 liter), og du har oppi nok vann til at det står like under toppen av rabarbraen. Dette kokes opp, og du har i ca 250 g sukker, og 2 ts bakepulver (kan sløyfes). Når dette er rørt inn, og du har skummet av alt skum, tar du 2-3 ss potetmel og rører ut i litt vann, som du deretter rører inn i rabarbraen under stadig omrøring. Når du deretter varmer opp rabarbraen til kokepunktet, tykner den. Da er den ferdig. Rabarbragrøten avkjøles helt, helles i en hyggelig glassbolle og settes i kjøleskapet til den skal serveres. Du kan servere den med melk, krem, kesam eller vaniljesaus.

ROGNEBÆRGELÉ

(Bilde: AKØ)

Man starter med å plukke en haug med rognebær. Det trengs mye for å få litt saft. Jeg pleier å ha en kjele på 15 liter full. Før du begynner å koke det, er det smart å skylle bærene og stilkene (som koker med). Legg bærene med stilker i kjelen, ha oppi vann i bunnen, - ca 2 cm opp - og kok opp. Dampen vil gjøre at det frigjøres saft av bærene, og når du ser at bærene er tømt er det ferdig. Jeg pleier å helle alt i saftekleder montert over rene plastbøtter. Når saften er silt, kaster du bær-restene. Mål opp saften. Saften kokes opp (i en ren kjele), og skummes godt av. For hver liter saft skal du bruke en kg sukker. Det høres mye ut, men sånn er det. Det kan også være du trenger litt Certo fruktpektiner for å få geleen stiv. Når sukker og evt. fruktpektin er rørt inn, kokes alt opp før du har det på veldig-veldig rene, små glass. Jeg pleier å vaske dem grundig - gjerne med soda - før jeg skyller godt og koker både glass og lokk. Når geléen er på glassene, har jeg et par spiseskjeer syltevoks over før jeg setter på lokket. Dette fordi det forhindrer at luft kommer til geléen, og den vil dermed holde bedre. Rognebærgelé brukes på samme måte som tyttebærsyltetøy til stek eller i sauser.

Lykke til med det hele.

Ak.
 

Lingua Nocturnus!

Jeg snakker vanligvis godt engelsk. Jeg har snakket engelsk i mange år, og leser og skriver også relativt bra, uten å skryte på meg for mye. Jeg snakker for tiden engelsk hver dag, og skriver også. Men noe rart skjer sent om kvelden; tungen min slår helt krøll på seg, og jeg får ikke til de enkleste ord. Det kommer ut som kaudervelsk, og jeg prøver febrilsk å rette det opp før det blir verre, noe som selvfølgelig ikke virker!

I call it Lingua Nocturnus!

Ak.

Selge bjørn før skinnet er skutt - eller noe sånt...

(Bilde: AKØ)

Noen kan hende husker at jeg snakket om å få besøk av min kjære her, og om å dra på sommerens utflukt - camping i den norske fjellheimen - med bil. Nå ser det ut til at jeg kan ha gledet meg for tidlig (hvis det er mulig å gjøre det?). Mens vi begge har planlagt og så smått begynt å pakke - jeg har begynt å lage mat for uka, for eksempel, telt, liggeunderlag, sovepose og sekk står oppmarsjert rundt om kring. Han har gjort det samme, og kjøpt inn stormkjøkken fra Clas Ohlson på nett (fordi det alltid er billigere å kjøpe sånt fra UK av en eller annen merkelig grunn...) og jeg hadde mistet mitt i forbindelse med flytting hit for syv år siden. Jeg hadde listene mine ferdige!

 

Så skjer det som man aldri kan reservere seg mot - livet! Uforutsette hendelser, som det heter. Force Major? Uansett er det mulig at hele greia blir utsatt en stund. Og det har vært utsatt lenge fra før av, så jeg er ikke så veldig full av glede og velvilje akkurat nå. Og jeg forstår veldig godt hvis det må utsettes, men jeg er samtidig egoist nok til å synes det er noe ordentlig #@*£%!! Men som den "voksne" personen jeg liker å tenke på meg selv som, så er det klart at jeg forstår. Jeg er ikke en sånn "fru Fritatt" som tenker bare ut fra seg selv og sine egne bekymringer - i hvert fall liker jeg å tro at jeg ikke er det. Jeg er ikke en tålmodig person. Alt jeg har av tålmod har tidligere gått med til barn og jobb. Nå ser det ut til at jeg får grave frem litt av det igjen, og så håper jeg det ikke blir for store forsinkelser, for da blir det ikke noen sommertur - men en høst-/vintertur i steden. Og siden det allerede er temperaturer nær 0 grader om natten, så har jeg følelsen av at det ikke blir stort varmere om en stund heller. Jeg er glad for at jeg har skikkelig utstyr, om ikke annet.

Jeg får ta meg en tur på kjøkkenet, og legge saker og ting i fryseren. Og så skal jeg bake en kake til fryseren også. Det ordner seg nok... trur eg!

Ak.
 

Tilbake til ungdommen?

(Bilde: https://bestumstrykerne.wordpress.com)

Jeg ble sittende å høre på YouTube i dag. Gamle sanger, som var moderne sommeren for over 30 år siden... Noen av dere andre som husker disse: Ooa Hela Natten (https://youtu.be/ZWByXDB0IKw) eller denne: Sommartider (https://youtu.be/beFPoiNn0Bs)? Jeg kjente igjen følelsen av å være tenåring med det samme, og husket lukten av solkrem og varm sommer.

Sommeren var nok ikke særlig varmere den gangen enn den er nå, men man husker jo best solskinnsdagene. Og jeg husker jeg lurte på hva fremtiden ville bringe. Jeg var jo i ferd med å velge framtid, og jeg trodde jeg kunne få til alt.

Nå ser jeg andre som er så unge som jeg var da, og lurer på om de føler det på samme måte. Jeg har tenkt at følelser er jammen noe som ikke forandrer seg veldig mye. I hvert fall ikke for min del. Jeg kjenner det på mange måter som om jeg er 16 igjen noen ganger - men det er mulig at jeg har utviklet begynnende Alzheimer-light, og derfor går litt i barndommen. Jeg vet at jeg har mer erfaring på en del områder, men på andre områder har jeg jammen ikke mye erfaring i det hele tatt! Sånn blir det når deler av livet legges på hylla noen år.

Da jeg var 16 var det sol hele sommeren, jeg spilte i skolekorps og jeg var kjempeaktiv AUF-er. Jeg var på Utøya den sommeren, og jeg jobbet som vaskehjelp og kantineassistent. Og så tror jeg korpset var på tur til Isle of Wight den sommeren - og den som var ute så mye som mulig og ble kjent med lokalbefolkningen - det var undertegnede!

God mimring!

Ak.